martini gasolini wrote:Vet du hvossen de det gikk i riktige gamle dager når disse sklei,kokte og crasha rundt på diverse racetracks?
Jeg tenker fex i en tusenklasse,hvis det fantes da.(mille miglia,coppa mille.l liknende)
Ble det IMP eller Mini som rula?
Begge er jo biler som er kjent for å gå fort,tross totalt forskjellig konstruksjon.
Martini Lurolini
Hi boys and girls,
Dette var ei feit side! Det var Birger, Mr Knutspeed, som tipset meg og det var kjapt å årne innlogging. Liker den litt slentrende, uhøytidelige stilen her..og tydelig at det finnes mange bensinhuer som er innpå. So, mind if I join in the fun & games?
Mini vs Imp (vs Fiat Abarth!)....joda, bidrar gjerne med en liten runde på dette temaet!
Hoved-epokene for disse bilene var fra 1963 til 1973, det det var slik at man kjørte etter Gr 2 regler og etter Gr 5 regler i varierende grad i forskjellige land. Mini'n (Cooper S) ble jo først produsert for 11oo klassen (1071 S), året etter en variant for tusen kubikk (970S) og 1300 klassen (1275S) Bilen kom jo nesten ferdig trimmet fra forhandler, med alle gromme biter som standard eller homologert tilleggsutstyr. Derfor gikk den fort i alle tre volumklassene i gruppe 2 (relativt moderat trimming, og avhengig av at fabrikken hadde homologert de riktige bitene).
I England gikk British Touring Car Championship fra gruppe 2 til gruppe 5 i årene 1966 tom 1969, og det betydde mye friere trimming, uavhengig av homologerte biter, bare utseendet på bilen var som originalen. For eksempel kunne en unevnelig* Twin Cam (=Lotus) ha en moderat trimmet 2-ventilers TC motor med doble DCOE Webere i gruppe 2, mens
femmer-varianten fikk en 16-ventilers FVA motor (ren racermotor, forløper til BDA) med tørrsump, oljetank i kofferten og Lucas mekanisk innsprut. I minste klassen stod kampen mellom Frasers Imper ( 998 ccm med doble DCOE, femtrinns dog box, og skivebremser til Vauxhall Viva framme...(ikke noe av dette klasset i Gr 2) og Broadspeeds Anglia, som hadde 5-trinns Hewland gearkasse og F3-derivert "screamer" motor, med innsugningsportene drillet opp gjennom topplokket slik at man kunne bruke doble 40mm fallforgassere. Skikkelige racerbiler, og dominerende helt til BL støttet en 999 Cooper S med åtteports tverrstrøms topplokk og mekanisk sprut samt Knight dog box...denne bilen tok BTCC tittelen i 1969, siste året mesterskapet gikk for gruppe 5.
På kontinentet var Abarth knusende overlegne i tusen-klassen, de bilene var klasset med firehjuls skivebremser, femtrinns gearkasser, doppelknocker åtteports topper osv...og gikk så det lukta svidd! Dessverre gikk det sjelden sånne biler i England, mens det var få seriøse satsinger på Imp på Kontinentet (men en del Minier som gikk fort der også)
Men fra 1970 gikk nasjonale mesterskapene igjen for gruppe 2, og Chrysler som hadde overtatt Rootes klasset en del gromme biter til Imp,
egentlig de samme bitene man hadde utviklet i gruppe 5. Resultatet av det ble at George Bevans Imp, mesterlig kjørt av Bill McGovern, vant BTCC totalt tre år på rad....1970, 1971 og 1972 takket være total dominans av tusen-klassen. Og dette tross at Ford klasset en tusen kubikks Twin Cam for Eskrot (og senere 1300, 1600 og to-liters BDA-varianter), og at Mini'ene fortsatt fikk kjøre med åtteporters topper. Bevan-Impen tuktet også de fleste 1300-kubikkerne, enkelte 1600-klasse-biler og til og med enkelte to-litere fra tid til annen. Impen til Bevan ble klokket til 138mph på langsiden på Silverstone en minneverdig anledning...det er fort for en tusenkubikker med plåtkarosseri!
To ganger møttes denne råtassen fra UK med de hotteste Abarth'ene. Den ene gangen var en runde i EM på Silverstone i 1971, da Imp'en vant men slo den beste av Abarth'ene med bare ett sekund - så jevn var det.
Året etter, 1972, skulle det avgjøres en gang for alle hvem som var hottest i enliters-klassen, og man arrangerte superløp på Zandvoort I Holland, som var "bortebane" for alle -banen ble ikke brukt i noen av de nasjonale mesterskapene i Tyskland, Italia eller England så ingen skulle ha fordelen av hjemmebane. Og gjett hva som skjedde: Bevans Imp knuste all motstand, ingen klarte å henge med.
Som mange har fått med seg, banker mitt hjerte ekstra for den lille Imp'en.
Da den kom i 1963 var den svært avansert på alle måter (en av konstruktørene var Mike Parkes - senere F1 fører for Ferrari) men ble ødelagt av det som var britisk bilindustris Akilleshæl: Utilstrekkelig testing og utvikling, og slurvete montering.
Neste år kommer mine to biler på banen, den ene blir en kopi av Bevans
BTCC-vinner...og med en fører som er vant med klasseseire, og å tukte større biler. (Mao ikke undertegnede, hehe ) Potensialet er der....skal gjøre så godt jeg kan for å lokke det fram!
PS Unevnelig bil ovenfor et et Dagenham produkt, med modellnavn fra et kjent sted i Alpene...og en venn blant programmeringen til denne nettside
som gir den en helt ufortjent tittel når dens navn blir nevnt
