Jeg ble antakeligvis hentet fra sykehuset i en lyseblå og begredelig rusten slik;
Ford Taunus 17M (P7B, V4)
Etter at den tok fyr i gårdsplassen (med meg i) hos mormor og beppe, mener jeg fadern overtok bilen til farfar og farmor;
Vauxhall Kadett C 1200(?)
Tror den var "kul" i noen år til mamma(?) var lei og ville ha noe annet;
Toyota Carina <'81, hvit av farge med gummihekkspoiler og krommede whitespokes (altså.. whitespokes, bare i krom) med digre senterkopper.
Jeg tror faktisk det var den første bilen som jeg skrøyt litt av til kidsa i gata.
Når Carinaen ble for kjip igjen var det pappa som ville ha ny bil og da ble det nok en tysker;
Vauxhall Rekord E, stasjonsvogn (2.0 liter - den sprekeste bilen vi hadde hatt!)
Så tror jeg det var noe husbygging som ble litt dyrt og da gikk det slik;
Ikke bare ble det Ford igjen (ikke bilen på bildet), men det var i tillegg stasjonsvogn i ordets rette forstand - kun 2 sidedører! Men den hadde ekstralys, og da mente noen den så litt tøff ut...
Deretter ble det japansk igjen, men de gamle ble vel ikke helt enige om ting på den tiden så de måtte ha hver sin gørrkjedelige Toyota. Og det har vel ikke vært noen biler å rope hurra for siden (camry, carina, corolla...) - kanskje med unntak av mammas mintgrønne 1986 BMW 520i
Morsan har nok fått litt bedre bildressur etter gårdsplassen hjemme å dømme, anno 1980
Mormor og beppes Simca 1100 og mammas Datsun 1200 Coupe - wow!
Ellers sørget to onkler for grei automotiv input;
Dere, da?
2100 disel automat med kun 375000 på teller'n.
Denne lappa fatter med klistre merker. Var nok av rust.
